Ny forskrift som regulerer rakettoppskyting i luftrommet
Fra 1. juli 2026 gjelder en ny forskrift om rakettoppskyting i luftrommet. Forskriften skal bidra til en sikker gjennomføring av rakettoppskytinger som ikke omfattes av den nye romloven og stiller krav både til oppskyting av modellraketter, avanserte raketter og passering av raketter gjennom norsk luftrom.
Luftfartstilsynet har vedtatt en ny forskrift om rakettoppskyting i luftrommet. Rakettoppskyting i luftrommet faller ikke inn under romloven, ettersom rakettene ikke er ment å nå ut i verdensrommet.
Fra 1. juli 2026 gjelder en ny romlov i Norge. Romloven gjelder for norske romaktiviteter, blant annet oppskyting av orbitale og suborbitale raketter ut i verdensrommet. Dersom en rakettoppskyting kommer inn under reglene i romloven, vil dette gå foran forskriften om rakettoppskyting i luftrommet.
Hva reguleres gjennom forskrift om rakettoppskyting i luftrommet?
Forskriften regulerer tre typer aktiviteter:
- Oppskyting av modellraketter
Dette er raketter med CE-merkede motorer i klasse A, B, C eller D, med total impuls til og med 20,0 Ns. For disse rakettene fastsettes det krav til den som skal skyte opp modellraketten, til oppskytingsområdet og til sikkerheten under oppskytingen. Det er ikke nødvendig å søke om tillatelse fra Luftfartstilsynet, men oppskytingen må gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i forskriften. - Oppskyting av avanserte raketter
Dette er raketter som ikke faller inn under kategorien modellraketter, og som i denne forskriften kalles avanserte raketter. Oppskyting av avanserte raketter kan bare skje med tillatelse fra Luftfartstilsynet. Forskriften fastsetter krav til operatøren og til søknaden, blant annet krav til sikkerhetsvurdering, krav til oppskytings- og nedfallsområdet og krav til sikkerhet under oppskyting.
Det er stor variasjon i hvilke rakettoppskytinger som kommer inn under bestemmelsene for avanserte raketter, og bestemmelsene er tilpasset dette.
For avanserte raketter må det utarbeides en sikkerhetsvurdering for hver oppskyting. Sikkerhetsvurderingen skal være tilpasset den enkelte rakettoppskyting og risikoen knyttet til den. Formålet med sikkerhetsvurderingen er å vise at man som operatør har kontroll over egen operasjon og dens tilhørende risikoer, at hensynet til tredjepart er ivaretatt, og at det finnes klare prosedyrer for gjennomføring av operasjonen. Sikkerhetsvurderingen må vise hvordan sikkerheten ivaretas under og etter oppskyting.
- Passering med rakett gjennom norsk luftrom
Passering med rakett gjennom norsk luftrom krever tillatelse etter luftfartsloven § 2-2 første ledd nr. 4. Forskriften inneholder en bestemmelse som oppgir hva en søknad om tillatelse som et minimum må inneholde.
Veiledninger til forskrift om rakettoppskyting i luftrommet
Det er utarbeidet to veiledninger til forskrift om rakettoppskyting i luftrommet: en veiledning for oppskyting av modellraketter og en veiledning for oppskyting av avanserte raketter.
Om bakgrunnen for ny forskrift
Luftfartstilsynet har de senere årene registrert økende interesse for rakettoppskyting i luftrommet. Aktiviteten omfatter alt fra små raketter med lav oppskytingshøyde til større, teknisk avanserte raketter med oppskytingshøyder på mellom 3 og 10 km. Rakettene og motorene kan være både innkjøpte og egenutviklede. Aktørene er i hovedsak studentorganisasjoner, videregående skoleklasser og privatpersoner. Studentorganisasjonene står per i dag bak de mest avanserte rakettoppskytingene.
Rakettoppskyting medfører risiko både på bakken og i luftrommet. Bakkerisikoen gjelder fare for skade på personer, dyr og eiendom ved oppskyting og nedfall, mens luftromsrisikoen gjelder fare for kollisjon med luftfartøy. Skadepotensialet varierer med rakettens størrelse og teknologi, men risikoen kan reduseres gjennom valg av egnede utskytingssteder, koordinering med annen aktivitet og etablering av fareområder i luftrommet.
Bruken av norsk luftrom er økende, blant annet som følge av vekst i kommersiell luftfart, luftsport, droner og forventet introduksjon av elektriske VTOL-fartøyer. Kombinasjonen av økt luftromsbruk og mer omfattende rakettoppskytingsaktivitet innebærer at risikobildet er mer komplekst enn tidligere.
Dette er bakgrunnen for at Luftfartstilsynet har utarbeidet et regelverk som skal regulere rakettoppskytinger i og gjennom norsk luftrom.