Norske satellitter
Den nye romloven stiller krav om tillatelse for oppskyting og drift av norske satellitter. Her finner du informasjon om hvem som må søke, hvilke opplysninger søknaden skal inneholde, og hvilke frister og krav som gjelder.
Etter den nye romloven, som trådte i kraft 1. juli 2026, kreves det tillatelse for å utøve romaktivitet. Dette omfatter blant annet oppskyting av norske romgjenstander, som satellitter.
En satellitt regnes som norsk dersom den eies av en norsk statsborger eller en juridisk person etablert i Norge. Operatøren har det juridiske ansvaret for satellitten og er ansvarlig for å søke om tillatelse og oppfylle pliktene etter romloven.
Utenlandske satellitter som skytes opp fra Norge, behandles som en del av oppskytingstillatelsen for selskapet som skyter opp bæreraketten.
Ta gjerne kontakt med Luftfartstilsynet dersom du har spørsmål om hvem som har plikt til å søke om tillatelse etter romloven.
For satellitter som er i bane
For norske satellitter som allerede er skutt opp og er i bane, må det søkes om tillatelse. Det er operatøren av satellitten som må sende inn søknaden. Søknaden må inneholde:
- Operatørens navn, adresse og organisasjonsnummer.
- Generell beskrivelse av satellitten og dens funksjon.
- Informasjon om hvordan satellittens drift ivaretas.
- Angivelse av satellittens navn.
- COSPAR identifikator.
- Informasjon om andre oppskytningsstater (launching states).
- Oppskytningstidspunkt og sted (dato, klokkeslett og sted).
- Informasjon om baneparametre.
Når det gjelder de fem siste kulepunktene, vil Luftfartstilsynet i utgangspunktet legge til grunn opplysningene slik de er innmeldt i det nasjonale registeret over romgjenstander. Dersom opplysningene som inngår i registeret, er korrekte, er det tilstrekkelig å vise til dette i søknaden.
Vi ber også om at det oppgis en kontaktperson for videre kontakt om satellitten.
For nye satellitter
Før det inngås en avtale om innkjøp av oppskyting av en norsk satellitt, må det søkes om tillatelse. Dette gjelder uavhengig av om det gjelder oppskyting av en egenutviklet satellitt eller en innkjøpt satellitt.
Kravet om tillatelse gjelder uavhengig av hvor satellitten skal skytes opp, så lenge den som skal utøve romaktiviteten (operatøren) er norsk.
Dersom det allerede er inngått en avtale om kjøp av oppskyting av satellitt før 1. juli 2026, må det så snart som mulig søkes om tillatelse. Ta kontakt med Luftfartstilsynet for mer informasjon.
Luftfartstilsynet vil publisere et skjema som skal brukes ved søknad om tillatelse til nye satellitter. Skjemaet vil imidlertid ikke bli publisert før en ny satellittforskrift er vedtatt.
Høring av ny satellittforskrift
Luftfartstilsynet arbeider med et utkast til en ny forskrift som skal regulere satellitter. Utkast til forskrift om satellitter og andre romgjenstander (satellittforskriften) vil bli sendt på offentlig høring høsten 2026.
Dersom du ønsker å motta informasjon om høringen, send en e-post til postmottak@caa.no med navn og e-postadresse. Merk e-posten “Høring satellittforskrift”.
Visste du at...
Den første norskeide satellitten var den opprinnelig britiske satellitten Marcopolo-2, som ble omdøpt til Thor 1 etter at den ble kjøpt av Telenor i 1992.
Fem år senere fulgte Thor 2, og siden har i alt 28 norskeide satellitter vært i bane rundt jorden. 19 av disse er fortsatt i aktiv drift. De første norske satellittene var geostasjonære satellitter brukt til kringkasting.
Norske satellitter finnes nå også i høyelliptiske baner og i lav jordbane. Satellitter har i dag mange bruksområder, for eksempel kommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon, miljøovervåking og værvarsling.