Privat arbeidsflyging
Arbeidsflyging innebærer enhver operasjon i privat eller ikke-ervervsmessig sammenheng, hvor luftfartøyet benyttes til spesielle oppdrag. For eksempel landbruk, konstruksjon og montering, fotografering, observasjon og patruljering eller reklamering. I regelverket benyttes begrepet spesialiserte operasjoner om arbeidsflyging.
Denne type flyging skiller seg fra normal flyging der et økt risikonivå er en styrende faktor. Derfor gjelder det spesielle krav. Tidligere ble begrepet «aerial work» benyttet for det vi i dag kaller spesialiserte operasjoner.
Vurderingskriterier
For å vurdere om flygingen vurderes som arbeidsflyging må flygeren vurdere følgende kriterier:
- Vil flygingen foregå i lav høyde?
- Vil den kreve unormal manøvrering?
- Vil den kreve spesiell utrustning eller utstyr, og vil dette utstyret påvirke flygingen?
- Vil det være nødvendig å slippe noe fra flyet og vil slipp påvirke flygingen?
- Skal det flys med underhengende last eller slep?
- Vil personer komme om bord eller forlate luftfartøyet under flyging?
Dersom du som fartøysjef kan svare ja på ett av disse spørsmålene, skal flygingen foregå etter BSL D 1-1 Forskrift om luftfartsoperasjoner og EU-forordning 965/2012, del-NCO, underkapittel E. En samling av dette regelverket er tilgjengelig på hjemmesiden til EUs flysikkerhetsbyrå (EASA), også kjent som «Easy Access Rules for Air Operations».
Eksempler på typisk arbeidsflyging er flyging med helikopter med ekstern eller underhengende last, slipp av fallskjermhoppere, slepeflyging, oppvisningsflyging, akroflyging eller søk etter savnede personer. Du finner en mer utfyllendeliste i regelverket under GM1 NCO.SPEC.100 Scope. Legg merke til at listen ikke er uttømmende.
Felles for alle typer arbeidsflyging er at flygeren skal gjennomføre en risikovurdering før flyging som omfatter kompleksiteten av operasjonene, i tillegg til hvilke farer operasjonene innebærer. Flygeren må ha en plan for hvordan de forskjellige farene skal håndteres.
Det skal utarbeides en sjekkliste for operasjonene som er planlagt. Denne sjekklisten må ta høyde for eventuelle farer oppdraget innebærer, hvilken type luftfartøy som benyttes og kravene som er beskrevet i underkapittel e. Sjekklisten skal være tilgjengelig under flyging for den av besetningen som skal bruke den. Husk at sjekklisten til enhver tid skal være oppdatert. Det er derfor lurt å påføre sjekklisten et versjonsnummer og navn på den som har laget den. Du finner en mal for utarbeidelse av sjekklister i regelverket.
For flyging med ekstern og underhengende last, slipp av fallskjermhoppere og akroflyging finnes det særskilte krav i regelverket.
Bortsett fra besetningsmedlemmer, skal ikke personer som ikke er uunnværlige for oppdraget, være med om bord.
Minstehøyder og tillatelse til lavtflyging
Som utgangspunkt gjelder de samme minstehøydene for arbeidsflyging som for all annen flyging. Etter lufttrafikkreglene skal du som hovedregel ikke fly lavere enn:
- over tettbebyggelse eller over folkeansamlinger i friluft i en høyde under 300 m (1 000 fot) over det høyeste hinderet innenfor en radius på 600 m fra luftfartøyet
- over andre områder enn de som er angitt i nr. 1, i en høyde som er lavere enn 150 m (500 fot) over bakken eller vannet, eller 150 m (500 fot) over det høyeste hinderet innenfor en radius på 150 m (500 fot) fra luftfartøyet
Disse kravene følger av forskrift om lufttrafikkregler og operative prosedyrer (BSL F 1-1), som gjennomfører forordning (EU) nr. 923/2012 Standardised European Rules of the Air (SERA). I mange typer privat arbeidsflyging kan oppdraget planlegges og gjennomføres innenfor etablerte minstehøyder.
Dersom oppdraget likevel krever at luftfartøyet flys lavere enn minstehøydene, kreves særskilt tillatelse til lavtflyging fra Luftfartstilsynet. Dette gjelder særlig for oppdrag der flygingen må foregå nær bebyggelse, personer, kjøretøy eller kritisk infrastruktur, eller der operasjonen forutsetter lav høyde over lengre strekninger.
En søknad om tillatelse til lavtflyging skal som minimum beskrive:
- type oppdrag og hvilken kategori spesialisert operasjon det gjelder (for eksempel foto, inspeksjon, underhengende last eller annet oppdrag etter del NCO, underkapittel E)
- geografisk område og rute, planlagte høyder og tidsrom for flygingen
- luftfartøytype og operatør
- relevant risikovurdering, inkludert vurdering av tredjeparter på bakken, hindere og luftrom
- operative prosedyrer og eventuelle lokale tiltak, for eksempel koordinering med grunneiere eller lokale myndigheter der det er aktuelt
Tillatelsene er normalt tids- og områdebegrenset, og det stilles vilkår som skal redusere risikoen for både de som deltar i operasjonen og tredjepart på bakken. Luftfartstilsynet kan fastsette individuelle vilkår i tillatelsen. For behandling av søknad om lavtflyging betales det gebyr etter regning.