Ny forskriftstruktur for luftsport – Etablering av sikkerhetssystem

Luftfartstilsynet har over en lengre tidsperiode jobbet med å revidere regelverket omkring luftsport i Norge. Gjeldende forskrifter er i all hovedsak fra 1980-tallet, med enkelte revisjoner. Forskriftene er etter Luftfartstilsynets oppfatning ikke tilstrekkelig presist til å regulere dagens aktiviteter, verken med tanke på det økte omfanget og utviklingen av det tekniske utstyret som har funnet sted.

Luftfartstilsynet vedtok i 2005 ny BSL D 4-2, forskrift om fallskjermhopping, og i 2007 ble ny BSL D 4-8, forskrift om flyging med mikrolette luftfartøy som trer i kraft 1. juli 2008.
Forskriftene er de første forskriftene som overfører et større ansvar for aktivitetsutøvelsen til utøverne gjennom bruken av ”sikkerhetssystemer”.

Erfaringene med BSL D 4-2 har vært utelukkende positive, og Luftfartstilsynet ønsker nå å videreføre denne reguleringsmåten til de øvrige artene av luftsport.

De tidligere forskriftene har ikke stilt krav om at utøvelse av luftsport må skje i særskilt organiserte former. Det har således i stor grad vært fritt frem for at enkeltpersoner driver for eksempel paragliding eller flyging med friballong alene og uten at det har vært krav om system omkring dette.

Et ”sikkerhetssystem” skal inneholde en fullstendig beskrivelse av alle relevante deler av organiseringen og den aktuelle aktivitet. På denne måten vil Luftfartstilsynet kunne drive et aktivt systemtilsyn, gjennom godkjenning av den enkelte organisasjons opplæringsprogram og operative instrukser.
Parallelt med at Luftfartstilsynet fører tilsyn med at sikkerhetssystemene er tilfredsstillende må altså organisasjonene selv føre det daglige tilsynet med at sikkerhetssystemet etterleves. Dette vil også gjøre det enklere for Luftfartstilsynet å utøve ”risikobasert tilsyn” ved å legge større vekt på å finne uheldige trender knyttet til disse aktivitetene, heller enn å være detaljorientert på en lang rekke områder med lavere risiko.

Krav om ”sikker og samfunnstjenelig luftfart”

Luftfartstilsynet skal blant annet sikre at all luftfart i Norge skjer i sikre og samfunnstjenelige rammer. Dette fremkommer bl.a. gjennom tildelingsbrevet fra Samferdselsdepartementet. Luftfartstilsynet har vedtatt at kravet om ”sikker og samfunnstjenelig” skal være en del av forskriftenes formålsbestemmelser, se forskriftenes § 1.
Begrepet ”sikker og samfunnstjenelig luftfart” vil være styrende for praktiseringen av disse forskriftene, og må sees som en juridisk standard som vil være gjenstand for løpende utvikling gjennom praktiseringen av forskriftene.

Krav om sikkerhetssystem

Med ”sikkerhetssystem” menes et samlet og helhetlig system for de ulike luftsportsaktivitetene. Systemet skal være grunnlaget for utøvelsen av de ulike aktivitetene, og all aktivitet skal skje i samsvar med dette. Innholdet i og kravene til sikkerhetssystem vil variere både mellom de ulike luftsportsaktivitetene og innenfor de enkelte aktiviteter.

Forskriften beskriver rammene for sikkerhetssystemene og dette består minimum av:

Luftfartstilsynet presiserer at omfanget av et sikkerhetssystem skal være tilpasset omfanget av den enkelte organisasjonens planlagte aktiviteter. Få og enkle aktiviteter krever med andre ord et mindre omfattende sikkerhetssystem enn flere eller mer kompliserte aktiviteter.
Dersom omfanget av aktiviteten i organisasjonen skal endres vil operasjonene ikke lenger skje i samsvar med sikkerhetssystemet. En endring vil således kreve ny godkjenning.

Forskriftene legger opp til at store organisasjoner som Norges Luftsportforbund kan søke om godkjenning for all aktivitet som skjer i organisasjonens regi, herunder i de lokale utøverklubbene.
Det er allikevel viktig å presisere at forskriftene ikke er til hinder for at det etablerer seg alternative organisasjoner utenfor Norges Luftsportforbund. En organisasjon trenger i forhold til forskriftene ikke å være større enn èn utøver, så lenge utøveren kan presentere et sikkerhetssystem som tilfredsstiller kravene til ”sikker og samfunnstjenelig luftfart”, jf forslagene til nye forskrifter § 1.

Dersom en organisasjon som har fått meddelt godkjenning av sikkerhetssystem ved inspeksjoner senere viser seg å ikke etterleve dette i praksis vil Luftfartstilsynet i medhold av bestemmelsen i § 4 (3) kunne fatte vedtak om tilbaketrekking av godkjenningen av sikkerhetssystemet.
Tilbaketrekkingen kan gjelde hele sikkerhetssystemet, eller – dersom det er praktisk gjennomførbart – deler av sikkerhetssystemet. Tilbaketrekking må skje i innenfor rammene av alminnelige forvaltningsrettslige regler.

Administrative forhold

Godkjenning av sikkerhetssystem godkjennes av Luftfartstilsynet basert på søknad. Denne søknaden skal inneholde komplett sikkerhetssystem for aktuell aktivitet. Det må påregnes at denne type godkjenninger vil bli gebyrbelagt i fremtiden.
Saksbehandling vil bestå av dokumentgranskning kombinert med fysisk adgangskontroll og intervju. Normal saksbehandlingstid er beregnet til 3 måneder pr. sikkerhetssystem. Dette kan variere noe avhengig av systemets størrelse og omfang.