Trening og ferdigheter

Vi frykter at flysikkerheten kan bli lidende. Det er derfor viktig å være seg sitt ansvar bevisst, og gjøre det som er nødvendig for ikke å sette seg selv, sine passasjerer, og andre brukere av luftrommet i fare.

Hvis ikke flysikkerhet alene er motivasjon nok til å trene mer, kan man forsøke å motivere og stimulere til trening på andre måter.

Økonomisk gevinst for eksempel, bruker å være motiverende for de fleste!

En bedre trenet flyger minsker sjansen for kostbare skader, samtidig som det genereres mer flytid som de faste utgiftene kan deles på. Kan kanskje klubben gi lavere timepris hvis et foreskrevet treningsprogram er gjennomført? Et slikt opplegg kan bestå av noen turer med instruktør, minimum antall landinger og sidevindslandinger, navigasjonsflyging med besøk på andre flyplasser og så videre. Har deres flytype spesielle egenskaper eller utstyr som det er verdt å trene på? Kanskje vil noen ”obligatoriske” timer med instruktør ut over myndighetenes minstekrav være verdt å vurdere også?

Forsvaret har kuttet dødsulykkene fra et snitt på nesten én F-16 flyger pr år på 80-tallet til ikke å ha hatt dødsulykker på 20 år. En av de viktigste faktorene for å oppnå dette var å trene smartere. Det kan også vi gjøre ved å planlegge våre turer bedre, og på den måten få mer igjen for pengene. En grundig gjennomgang av hvor en skal fly, kartstudie, hva ønsker en å trene på og hva som finnes av informasjon om ønsket aktivitet, bør gjennomgås i rolige former før turen. Med andre ord; ha fokus på treningsverdien. Samtidig er det kanskje vel så viktig å snakke om hva som ble gjort riktig og feil etter at turen er ferdig. Naturlig nok får man mest igjen for dette hvis man flyr flere sammen, der man trekker erfaringer av at andre ombord oppfatter en situasjon annerledes enn den som flyr.

Å trene sammen med andre er både sosialt, lærerikt, sikkert og ikke minst kommer du dobbelt så langt eller flyr dobbelt så lenge til samme prisen. Planlegg en treningstur eller navigasjonstur sammen og fly hver deres strekning som fartøysjef. Makkeren kan fungere som sikkerhetspilot, evaluator, navigatør, eller det som måtte passe best for turens formål. En litt lengre navigasjonstur kan ofte gi vel så mye trening og mye finere flyopplevelser enn om du bruker samme flytid på den vanlige runden rundt i det akk så kjente nærområdet.

Når det er sagt, er det viktig å huske at de fleste ulykker skjer i forbindelse med start og landing. Noen landingsrunder er derfor god trening. For å gjøre den enda bedre, konsentrer deg om å treffe et merke, både med og uten motor og flaps, hold deg midt på senterlinja, og kos deg med sidevindslandinger. Kanskje en uformell landingskonkurranse både kan heve ferdighetsnivået og den sosiale faktoren i akkurat din klubb?

Prøv deg på noe nytt eller noe du ikke har prøvd på en stund. Få med deg en instruktør og tren f. eks nødlandingsferdighetene, røyk i cockpit, og generator feil. Har du sjekket at du får felt ut og låst hjulene med nødutfellingssystemet?

Selv de som trives best med solskinn og vindstille vil kunne finne en personlig tilfredsstillelse i å vite at de utvider sin horisont og mestrer nye situasjoner.

Formasjonsflyging trenger ikke være farlig hvis det foregår under kontrollerte og planlagte former. Da er det ypperlig trening i sammenhengen mellom potensiell og kinetisk energi, fart, motorkraft, høyde, posisjonering, spesielle nødprosedyrer og bruk av flyets kontroller. Ta kontakt med en erfaren instruktør og få opplæring. Enkelte flyklubber tilbyr både teori og praktisk trening. Men husk, tro ikke at man kan fly som Red Arrows etter bare noen få turer. Dette er en type flyging som krever presisjon og erfaring.

Har klubben din en operativ Flytjeneste? Øvelser i samarbeid med Politi, Redningsskøyta, og hjelpekorpsene er både samfunnsnyttig og ikke minst god trening. Det å være nødt til å benytte flyet som et arbeidsredskap er en ny dimensjon. Selv om du ikke tilfredsstiller de operative kravene til å være fartøysjef, er det alltid behov for en oppegående observatør, navigatør eller sambandsmann. Involver deg og sug til deg kunnskap fra de mer erfarne flytjenestemedlemmene, så er du godt forberedt den dagen du selv kan være fartøysjef.

På internett er det mye verdifull informasjon om akkurat det du lurer på og en hel masse ting du ikke visste du lurte på. Treningsopplegg, sikkerhetsinformasjon, og diskusjonsforum finner du flere steder, både på norske og utenlandske nettsteder.