Single European Sky

EUs lovgivning, som handler om ”Det felles europeiske luftrom”, ble gjeldende i Norge i 2007. Bakgrunnen for samarbeid om et felleseuropeisk regelverk på dette saksfeltet, er utfordringene knyttet til økt trafikk i europeisk luftrom. Utgangspunktet for initiativet er å legge til rette for et europeisk luftrom som har økt kapasitet og er mindre oppstykket. Det er også et mål at lufttrafikkstyringen skal bli mer kostnadseffektiv.

Effektiv lufttrafikkstyring, tettere samarbeid mellom og fellesløsninger forflysikringstjenesteyterne i Europa reduserer forsinkelser for flytrafikken. Samtidig vil et samarbeid over landegrenser mellom landenes flysikringstjenester (lufttrafikkstyring og flynavigasjon) føre til en mer kostnadseffektiv tjenesteyting, samtidig som sikkerhetsnivået blir styrket.

EUs regelverk på området er tuftet på fire grunnleggende forordninger som gjerne omtales som  Single European Sky pakke I (SES 1):
 

  • Forordning 549/2004 om et rammeverk for etableringen av et felles europeisk luftrom.
  • Forordning 550/2004 om yting av flysikringstjenester i Det felles europeiske luftrom.
  • Forordning 551/2004 om organiseringen og bruken av Det felles europeiske luftrom.
  • Forordning 552/2004 om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for styring av lufttrafikken.

Overordnede mål for Single European Sky-lovgivningen er:

  • øke sikkerhetsnivået vesentlig
  • halvere kostnadene for flysikringstjenestene
  • redusere miljøbelastningene
  • doble trafikkavviklingskapasiteten/ redusere forsinkelser

Lovgivningspakken om Single European Sky ble vedtatt i EU i 2004. Den har lagt grunnlaget for en rekke forbedringer i norsk og europeisk luftfart gjennom harmonisering av sikkerhetskrav og tekniske standarder. Grep er også tatt på områder som luftromsregulering, trafikkflytstyring og finansieringen gjennom flysikringsavgifter. Forordningene er gjennomført i norsk rett gjennom Forskrift 26. januar 2007 nr. 99.

En revisjon av lovgivingspakken (Single European Sky II (SES II)) ble vedtatt i 2009. Revisjonen innebærer bl.a. at det innføres ytelsesstyring av denne virksomheten. Endringene innenfor flysikringstjenestene skal skje over tid og EU/EØS landene skal i samarbeid utarbeide målene for endringsprosessen. Fellesløsninger og tettere samarbeid om lufttrafikkstyring og flynavigasjon står sentralt.

I juni 2013 la EU-kommisjonen frem forslag til en ny revisjon av lovgivingspakken (Single European Sky II+ (SES 2+)). Hensikten med den foreslåtte revisjonen er å bidra til en raskere realisering av de overordnede målene for Single European Sky.

Single European Sky I (SES I):
Forordningene nevnt ovenfor er av overordnet karakter og stiller krav om uavhengige nasjonale tilsynsmyndigheter med omfattende oppgaver. Videre regulerer de organiseringen av luftrommet, samarbeidet mellom sivile og militære luftfartsmyndigheter, sertifisering og finansiering av flysikringsvirksomheten, samt krav og spesifikasjoner til utstyr, anlegg og systemer på bakken og i luftfartøyene. Med basis i de fire forordningene har EU-kommisjonen vedtatt en rekke gjennomføringsbestemmelser som utfyller hovedforordningene.

Som følge av regelverket har medlemslandene skilt tilsyns- fra tjenesteytingsfunksjonen. Videre er det innført sertifisering av leverandører av flysikringstjenester, og det er vedtatt nye krav til fastsetting og innkreving av avgifter på flysikringstjenester.

Single European Sky II (SES II)
EU vedtok i 2009 forordning nr. 1070/2009, Single European Sky II (SES II), som omarbeider alle de fire forannevnte forordningene for å bedre ytelsen og bærekraften til det europeiske luftfartssystemet.

På lik linje med SES I rokker ikke SES II ved medlemslandenes suverenitet over nasjonalt luftrom eller deres krav til kontroll over offentlig orden, sikkerhet og forsvarsspørsmål. Endringene berører heller ikke militære operasjoner og trening.

SES II hviler på fem grunnpilarer:

  • Innføring av et regime for ytelsesstyring for flysikringstjenestene.
  • Utvidelse av kompetanseområdet til det europeiske flysikkerhetsbyrået (European Aviation Safety Agency - EASA) til å omfatte flysikringsvirksomhet og lufthavner. Med dette oppnår man en mer helhetlig regulering og håndtering av sikkerhet innen europeisk luftfart, noe som ventes å få positive effekter for flysikkerheten.
  • EUs teknologiutviklingsprogram på flysikringsområdet, SESAR. På grunnlag av en hovedplan om lufttrafikkstyring skal SESAR integreres med lovgivningsarbeidet på dette feltet.
  • Det skal sikres økt kapasitet på lufthavnene ved forbedret infrastruktur og tilgang til lufthavnene.
  • Aktiv involvering av fagorganisasjoner i endringsprosessen, relevant oppbygging av faglig kompetanse, og videreutvikling av åpenhetskultur innenfor luftfartssektoren.

Samlet sett vil disse hovedpilarene utgjøre det som betegnes som en ”total systemtilnærming” i arbeidet med å forbedre ytelsesnivået innen flysikringstjenestene.

Single European Sky II+

Hovedelementene i forslaget er:

  • Nasjonale tilsynsmyndigheter gjøres mer uavhengige.
  • Ressursene til de nasjonale tilsynsmyndighetene styrkes.
  • Flysikringstjenestene deles opp i ”kjernetjenester” og ”støttetjenester” og legges til separate virksomheter. Lufttrafikktjenestene regnes som kjernetjenester som fortsatt baseres på enerett mens øvrige tjenestene utføres etter markedsmessige prinsipper (fri konkurranse) eller etter regler for offentlige innkjøp. (Dvs. konkurranse om tjenesteleveransen).
  • Tjenesteyterne skal bli mer kundefokusert, blant annet ved at flyoperatørene sikres medinnflytelse i strategiske investeringsplaner.
  • Ytelsesregimet skal forenkles og endres. Kommisjonens får styrket myndighet til å fastsette regler for å sikre at ytelsesregimet fungerer.
  • De funksjonelle luftromsblokkene gjøres mer fleksible. Det legges til rette for industrielle partnerskap mellom flysikringstjenesteytere.
  • Rollen og myndigheten til den europeiske nettverksforvalteren styrkes.
  • EASAs og Eurocontrols roller og ansvar på dette saksområdet klargjøres.

Forslaget blir behandlet i Europaparlamentet og i Rådet i løpet av høsten 2013 og våren 2014. Fremtiden til lovforslaget er noe usikker på grunn av valget til Europaparlamentet i mai 2014, og skifte av EU-kommisjonens kollegium høsten 2014. Hvis den innledende behandlingen i Europaparlamentet er gjennomført innen det oppløses i april 2014 kan behandlingen bli tatt opp igjen og avsluttet innen utgangen av 2014 eller i begynnelsen av 2015.

Implementering Endringene er av overordnet karakter og vil innebære at Kommisjonen, i kraft av delegert myndighet innenfor et saklig avgrenset område, vil utvikle og fastsette nødvendige gjennomføringsbestemmelser.

Det er vedtatt gjennomføringsbestemmelser for ytelsesstyring sammen med regelverk for fastsetting av avgifter. Disse to regelverkene henger nøye sammen.

De nye reglene for ytelsesstyring får stor betydning for myndighetenes kontroll og styring av kvaliteten på flysikringstjenestene.

Endringer i avgiftssystemet (fra og med 2012) innebærer overgang fra full kostnadsdekning til planmessig fastsettelse av flysikringsavgift på forhånd, basert på budsjetterte kostnader og antagelser for trafikkvekst. Det tas høyde for korrigering i forbindelse med ”ukontrollerbare” kostnader og en egen fordelingsnøkkel for konsekvensen av avvik fra antatt trafikkvekst. Tjenesteyterne får altså helt eller delvis ansvar for de økonomiske konsekvensene dersom de ikke oppfyller forutsetningene i ytelsesplanene. Til gjengjeld får de også beholde hele eller deler av overskuddet dersom kostnadene blir lavere eller inntektene høyere enn forventet.

De felleseuropeiske ytelsesmålene for første referanseperiode 2012 – 2014 ble vedtatt i 2011. Tema for målene er sikkerhet miljø, kapasitet og kostnadseffektivitet. Det er utarbeidet nasjonale ytelsesplaner på grunnlag av de felleseuropeiske målene.

De konkrete felleseuropeiske ytelsesmålene for andre referanseperiode (2015 – 2019) skal vedtas av EU-kommisjonen innen utgangen av 2013. Deretter skal det utarbeides felles ytelsesplaner for hver enkelt luftromsblokk.

Det er også vedtatt gjennomføringsbestemmelser for utforming og anvendelse av et europeisk rutenettverk, samt koordinert bruk av radiofrekvenser og radar-transponderkoder. (Som en samlebetegnelse kalles dette ’nettverksfunksjoner’).

EU har engasjert Eurocontrol for å bistå i arbeidet med analyse og vurdering av landenes ytelsesforbedringer og har også gitt Eurocontrol ansvaret for å styre den tettere koordineringen definert gjennom nettverksfunksjonene.

I SES II er desember 2012 fastsatt som tidsfrist for inndeling av luftrommet over medlemslandene i såkalte funksjonelle luftromsblokker. Avinor har samarbeidet med tjenesteytere i Finland, Estland og Latvia om en utredning av grunnlaget for et luftromssamarbeid (funksjonell luftromsblokk). Arbeidet munnet ut i en mulighetsstudie som har dannet grunnlaget for den formelle avtalen som ble inngått mellom statene og trådte i kraft 23.12.2012 om etablering av en luftromsblokk som omfatter luftrommet over de fire statene. Samarbeidet har fått navnet ’North European Functional Airspace Block’ (NEFAB). Se egen artikkel om funksjonelle luftromsblokker og NEFAB spesielt.

Gjennomføring i Norge
SES II er ennå ikke formelt tatt inn i norsk rett, men det forventes at det vil skje så snart det er funnet en politisk løsning for spesielle utfordringer ved regelverket for Islands del. Det forberedes et stortingsfremlegg om saken. Opplegget for etableringen av den nordisk-baltiske luftromsblokken (NEFAB) ble lagt frem for Stortinget høsten 2012. For Luftfartstilsynet innebærer SES II nye oppgaver, særlig i forbindelse med regimet for ytelsesstyring. Luftfartstilsynet har vært sentral i arbeidet med den nasjonale ytelsesplanen for første referanseperiode (2012-2014) som Samferdselsdepartementet har fastsatt med bakgrunn i de felleseuropeiske målene.

Norge har lang tradisjon for samarbeid for å bedre flysikkerheten og trafikkflyten i Europa gjennom medlemskapet i Eurocontrol. Dette samarbeidet fortsetter, men samtidig er det klart at initiativet nå er flyttet til EU selv om kompetansen som finnes i Eurocontrol fortsatt vil være avgjørende for å lykkes.