En av HMS-utfordringene er et høyt støynivå i cockpiten som kan ha negative konsekvenser for flygernes hørsel. Dessuten kan støyen virke forstyrrende for kommunikasjonen med tårnet og mellom personellet om bord i luftfartøyet. Begge deler kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Andre HMS-utfordringer for flygende personell er vibrasjoner, akselerasjonskrefter, gass, stråling, temperaturvariasjoner, ergonomiske forhold, trykkendringer, oksygenmangel, arbeidstidsordninger, vaktordninger, hviletid og psykososialt arbeidsmiljø.
Fly- og helikopterselskaper har, i kraft av sin rolle som arbeidsgiver, et selvstendig ansvar for at arbeidsplassen innrettes slik at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Luftfartstilsynet skal, i samarbeid med Arbeidstilsynet, føre tilsyn med at arbeidsgiverne overholder bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Luftfartstilsynets ansvar er arbeidsmiljøet om bord i luftfartøyet, mens Arbeidstilsynet vil ha et HMS-ansvar på et mer overordnet nivå.
Tidligere har flygende personell vært unntatt fra en del av reglene i arbeidsmiljøloven. Videreutvikling av regelverket betyr derfor i første omgang at det vil bli fastsatt en forskrift om arbeidstid, og at internkontrollforskriften skal gjøres gjeldende for flygende personell. I neste fase vil det bli foretatt en gjennomgang av arbeidsmiljølovens øvrige forskrifter. Luftfartstilsynet HMS-medarbeider forutsettes å være på plass høsten 2002.
| Oppdatert 21.06.2005 av Inger Johanne Fjellanger |
|
Dette nettstedet eies og drives av Luftfartstilsynet. Kopiering og mangfoldiggjøring
av tekst (ikke bilder) er tillatt dersom Luftfartstilsynet oppgis som kilde.
Nettredaktør: Bjørn Erlandsen.



