Handlingsplan for CO2 utslippsreduksjon

Handlingsplaner er en enkel måte for stater å formidle informasjon til ICAO om aktiviteter og tiltak av CO2-utslipp innenfor internasjonal luftfart. Det som skal opplyses om i en handlingsplan bør være dekkende for å vise frem effekten av tiltak, samt gi ICAO anledning til å sammenligne disse resultater mot de globale målene som ble besluttet på den 37. generalforsamling i 2010 (resolusjon A37-19).ICAO’s mandat handler bare om CO2 utslipp i fm. ”bunkers flydrivstoff” *) i internasjonal sivil luftfart. CO2 utslipp som ikke er fra fly, bakkebaserte flyplassaktiviteter og tilhørende landtransport er ikke inkludert. Stater kan likevel rapportere om disse elementer i sine handlingsplaner, om disse fører til reduksjon.om disse fører til reduksjon.

Handlingsplanen består av 5 deler:

1. Introduksjon til handlingsplaner. Generell veiledning om noen av de viktigste sidene i utviklingsprosessen. Den beskriver ikke noen spesifikke operasjoner da det er opp til den enkelte stat, å avgjøre eventuelle bestemmelser (organisatoriske, juridiske etc.) i overensstemmelse med nasjonale forhold.
2. Vurdering, rapportering og verifisering av CO2 utslipp.
3. Valg av tiltak. Gi statene som velger å planlegge sine handlingsplaner den nødvendige rettledning om hvordan det velges tiltak i å begrense eller redusere CO2-utslippene. Det inkluderer utslippsreduksjons muligheter, prioritering forventede resultater, beregninger og gjennomføring.
4. Analyse metoder og verktøy. Gi statene som velger å forberede sine handlingsplaner å vurdere økonomien og finne ut om de ulike tiltakene viser seg å være gjennomførbare og om utslippsreduksjon fører til resultat. Den gir også veiledning om hvordan statene håndterer risiko.
5. Bistandsbehov. Hjelp til å gjennomføre tiltak, som finansiering, teknisk assistanse og opplæring/kompetanseutvikling.

ICAO kan være behjelpelig med å formidle tilgangen til de nødvendige kontakter for bistand. Det er ingen spesifikke krav i forhold til omfanget på detaljene som skal formidles. Dermed blir veiledning veldig generelt og vil gjelde for alle typer av handlingsplaner, som kan inneholde enkle sammenstillinger av informasjon/forslag, for å utarbeide rapporter. Likevel har ICAO utviklet et web-portal som forenkler utarbeidelsen av handlingsplaner og henvendelse til ICAO.

ICAO har fullført arbeidsgruppemøter ved alle regionale kontorer.For Europa ble arbeidsgruppemøte gjennomført ved EUR/NAT kontor i Paris fra 10-13. juli 2011.Her var europeiske representanter primær fra miljø/samferdseldepartementer og luftfartstilsyn tilstede og de ble informert om hvordan de kan fremstille sine handlingsplaner. Deltakere hadde også tilgang til web-portal APER (Action Plan on Environmental Protection), som gir veiledning om utarbeidelse av handlingsplaner for CO2 utslippsreduksjon.

Samferdselsdepartement har delegert ansvaret for dette til Luftfartstilsynet, som bidrar i utarbeidelse av handlingsplanen. Tiltakene som treffes i handlingsplanen skal gjennomføres hos aktørene i norsk luftfart. Dette følges opp av de enkelte fagavdelinger i Luftfartstilsynet.

Fra 1. januar 2012 er luftfarten inkludert i EUs kvotesystemet og innrapporterte utslippsdata danner grunnlaget for beregning av kvoteplikten for det enkelte selskap. Dermed er det satt en pris på klimagassutslipp fra flygninger i Norge (EFTA) og EU. Systemet med klimakvoter er et viktig virkemiddel for å redusere utslippene av klimagasser. I Norge er Klima- og Forurensingsdirektoratet (KLIF) ansvarlig myndighet for regelverk for klimakvoter.       

Avinor har publisert en oppdatert rapport om bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart i samarbeid med Scandinavian Airlines System, Norwegian Air Shuttle, Widerøe og NHO Luftfart. Rapporten er tilgjengelig på Avinor web-portal under miljø. Her finnes blant annet beskrivelser om klimagassutslipp fra luftfart, utslipp i høyere luftlag og trafikkprognoser.