Fjernstyrte kontrolltårn

Tiden for ett kontrolltårn på hver flyplass er over. Snart legges 15 flytårn ned i Norge, og trafikken fjernstyres fra et splitter nytt senter på Bodø Lufthavn.

I juni i år monterte Avinor Flysikring videooverføring fra lufthavnen på den lille øya Røst ytterst i Lofoten. En milepæl på veien til å etablere det første nasjonale kontrollsenteret som bygges i lokalene på Bodø lufthavn.

– Konseptet går under betegnelsen Remote Towers eller fjernstyrte tårn, forteller seksjonssjef i Luftfartstilsynet, Svein Johan Pedersen. Etter ett år med testing vil flygeinformasjonstjeneste (AFIS) ved Røst lufthavn bli utført fra kontrollsentret i Bodø. Forutsetningen er at Luftfartstilsynet gir de nødvendige godkjenninger til dette.

Direkte overføring

Til nå har flygeledere eller flygeinformasjonstjenestepersonell hatt direkte visuell Tiden for ett kontrolltårn på hver flyplass er over. Snart legges 15 flytårn ned i Norge, og trafikken fjernstyres fra et splitter nytt senter på Bodø Lufthavn. I kontakt med flyene gjennom glassvinduer i lokale tårn på hver flyplass. Nå flyttes denne operasjonen til det nye kontrollsenteret i Bodø.

– Vinduene fra flytårnet lokalt erstattes av skjermløsninger med direkteoverføringer til bemannede operative rom i kontrollsenteret, forklarer Pedersen. Kameraene viser et 360 graders bilde i sann tid fra den fjernstyrte flyplassen.

− Man kan si at tårnet fortsatt er bemannet, bare fra et annet sted, poengterer Pedersen.

Sikkerheten i høysetet

Disse endringene skal ikke gå ut over sikkerheten, forsikrer Pedersen.

– Dagens teknologi, med stadig større overføringshastigheter på data, gjør det mulig å gjenskape omgivelsene i tårnet tilstrekkelig detaljert til at et Remote Tower tilbyr minst like god sikkerhet som dagens tårn. Det er Luftfartstilsynets som har ansvaret for å følge opp at det skjer, og arbeidet med godkjenningsprosesser for fjernstyrte tårn har startet.

– Det gjennomføres jevnlig møter med Avinor Flysikring. Det er viktig at Avinor klarer å bevise at det nye konseptet med fjernstyrte tårn er i samsvar med kravene som er fastsatt i dagens regelverk, sier Svein Johan Pedersen.

I tillegg må de tekniske løsningene fungere tilfredsstillende. Her går utviklingen av ny teknologi svært raskt. Det som tidligere var utfordringer, er i ferd med å bli løst. Overføringshastighet, kapasitet og sikkerhetsfunksjoner skal sørge for at omgivelsene rundt et tradisjonelt tårn blir gjengitt med stor nøyaktighet og tilstrekkelig oppløsning. Alle dagens tekniske systemer skal være inkluderte.

– Det er avgjørende at personellet i tårnet er i stand til å bedømme avstander korrekt, og at bildene overføres og vises i sann tid. I dag er dette allerede mulig, og teknologien er fremdeles i utvikling, sier Pedersen.

Effektivisering

Fjernstyrte tårn vil effektivisere deler av luftfarten, og kan bety store besparelser uten at flytilbudet reduseres. Å renovere gamle tårn eller bygge nye er svært kostbart.

– Investeringen i ett tårn med tilhørende teknisk utstyr, kommer fort opp i flere titalls millioner kroner. I tillegg kommer kostnader til vedlikehold, både bygningsmessig og teknologisk, sier Pedersen. Han understreker at det også kan være en fordel at personellet får et større fagmiljø ved et tårnsenter. Bedre standardisering av tjenestene kan også gi positive effekter.

Også for Luftfartstilsynet er dette konseptet nytt.

− Det krever at våre inspektører tilegner seg tilstrekkelig kunnskaper, slik at vi kan ivareta vår rolle. Dette arbeidet pågår for fullt og Luftfartstilsynet har nylig arrangert en Remote Tower workshop for europeiske luftfartsmyndigheter, forteller Pedersen.

Dette skal bidra til å få best mulig oversikt over alle problemstillingene knyttet til fremtidig godkjenningsprosess.

Spennende fremtid

I første omgang innebærer Remote Towers i Norge at hvert enkelt tårn blir gjenskapt i hvert sitt operative rom på kontrollsenteret, såkalt single operation. En person har ansvar for en flyplass. I fremtiden tror Pedersen at det vil bli mulig å styre trafikken på flere flyplasser fra et enkelt operativt rom, såkalt multiple operation. Altså at en person får ansvaret for flere flyplasser samtidig.

− Teknologien vil gjøre dette mulig. Avinor har konkrete planer om å etablere en fremtidig driftsmodell med multiple operation. Her er det svært viktig at personellet i lufttrafikktjenesten har god lokalkunnskap om de flyplassene de har ansvar for. Eksempelvis har flyplasser forskjellige topografiske forhold som kan påvirke flygingene, og det er et avgjørende krav at mannskapene kjenner til disse, understreker Pedersen

Teknologi som eksportartikkel

Han forteller at Norge ikke er alene om å satse på fjernstyringsteknologi. Sverige, Australia og Japan er land som ligger langt fremme i utviklingen. Likevel tror Pedersen at norsk teknologi vil bli en ettertraktet eksportartikkel i årene som kommer.

– Avinor Flysikring har valgt Kongsberg Defence Systems som hovedleverandør av denne teknologien, og flere andre norske teknologimiljøer er involvert i delleveranser. Kanskje Norge kan være med å sette standard for denne utviklingen internasjonalt, antyder Pedersen.

 

Denne artikkelen var først publisert i Luftfartsmagasinet som bilag i Dagens Næringsliv 6. juli. Hele magasinet kan leses på luftfartsmagasinet.no, eller i PDFen til høyre.